Eva Marie gjør seg klar til å dø

vi ser henne løfte blikket fra
flokken
middagen
neste sommers ferietur

hun humrer litt til den yngste
og snur seg mot snøen
som nettopp har falt
blir der

de eldste av oss speiler seg
i smilet hennes
de unge rydder
forlegne

å slippe å gripe
å slippe å begripe
mer nå

også hun et spørsmål
som ikke før har blitt stilt