en litt vinglete stiplet strek
håpets blå ball,
en skabbet sult,
det som er igjen når godheten er borte?
det er flettene hennes
som løper gjennom Bekaadalen
tjukke skinnende svarthårsfletter
rekke hjem
når mora i blåbrodert kjole
sier til journalisten
de har glemt
at det går an å spise rundt et bord
sove i egen seng, en bil som venter
utenfor på en hyggelig tur
før bildet tas må hun finne lillebror
(han får holde dokka så lenge)
de skal stå i teltåpningen og hun
skal legge hendene på skuldrene hans
vi har vel ikke glemt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar