fredag 26. oktober 2018

krølle seg sammen som et dårlig dikt

hive hele skiten 
under ei gran 
bli muggen og myk
et leie godt nok
for en hare hun 
rugger seg til 
to unger
tumler u
t
reven glir 
mellom trærne
men haster forbi
for skrifta har flyktet 
til toppen av grana
der uler den ut 
all min nød 
mens kråka skakker 
forbløffet på hodet



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar