Står i fykende geiteramsfnokk

jeg skar ved før i dag
snuste rundt i kubbehaugen
slikket på det hvite treet

kyrne ble kjørt til slakteriet
mens jeg var ute, fôrkrisa
tok dem og hvorfor er det nødvendig

å asfaltere tilværelsen,
stikke ut snorrette veier,
bra nok for biler, men liv?

slik skjøv sorgen minnene frem
og hølja ned, men i kveld
gjør humlene en siste innsats

de små humlebakene stikker opp
fra mjødurt, tistler og reinfann
og det er i orden