Jeg kjente en spurv

hun sa: ensom
var jeg under kafébordene
og sulten!

jeg måtte av sted til Spania, det sa seg selv

de hjelpeløse små vingene
de latterlig korte beina

skogsbilveiene i november
ravner krysser over som droner

en halt skjære tok følge
slo mismotet rundt oss om natta
slik lurte vi reven

skjæra nådde slutten da vi nådde havna
jeg sjøsatte liket glinsende
svart og hvit, fjæra de blå, flotte seil!

jubelen fra det slunkne brystet mitt

da jeg flakset inn blant
bortvendte kvinner
smale nakker
utrøstelige
slike som meg

tripper rundt føttene dine
querido federico
i dansen, der på brønnkanten