Jeg trodde skogen
var noe som sto
stille og passet
på livet
Jeg trodde jeg selv
var best til å spore
i tåke og finne litt ly
hos en grånende gran
Men se! Nå tøyser
vi rundt hele dagen
i lysende lattermild
snø til knes - trærne
valpen og jeg!
Til slutt senker skogen
blikket for mørket
og Petter har brøyta
veien så vi kan gå
pent og rolig
og takke for oss
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar