vi sto på svaberget
overveldet av en snegle
lang som en finger
sandrosa suveren
huset perfekt
på midten av ryggen
hodet løftet
mot en annen tid
underveis tenker jeg
at den sneglen
kanskje kan strekke
et følehorn ned til pusten
gjemt bak brystbenet
klappe den litt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar