søndag 27. januar 2019

blå skygge

jeg rakk å kaste sjela ut på landeveien
jeg betraktet den fra vinduet

den så ut som et foster
naken, blemmer, sår

støv
sol
av og til en skygge over
full av trøst

la den rasende guden
være mitt vitne
når glassdørene glir til side







kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
  • kappa
    Etterpå vinter. Etterpå ravner og jegerbilenes røde øyne mellom trærne Skogsbilveier i november Var det flere enn meg som så det stjer...
  • i nattens vindu. blå madonna
    gamle kvinner gråter ikke små sjeler kan når  store søster trer frem i mørke skodda og bøyer hodet for å trøste du trenger ikke holde ...
  • Tre korte om vennskap
    I faste skritt mot fortauet musikken kommer tilbake II mannen flyttet fra fjellet en liten stillhet fulgte med III tsunamivarsel den lille h...