godt å gå til ro mens
dagen ennå er våken
som da jeg var liten og
moren min satt på sengekanten
blek bak grantoppene, små sukk
fra svarttrosten på vei hjem
søvnen når meg før
svalene, regnet vasker
drømmene rene for skyld, slik
åpner hvitveisen blikket og ser
ene enden av regnbuen
i naboens hage
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar