Kunstlæreren pakker en koffert på vei til
Theresienstadt i 1942. Alle får lov å ta med
sine kjæreste ting. Hennes er maling
pensler, papir. Barna er mange.
Alt som fins mellom mørke og mørke flagrer
frem fra kofferten. Sjøanemoner, brennmaneter
digerengler på selvlysende blomster
utsikt til en eplehage, mamma og pappa så klart
Vi går til molden med våre håp. Vi går til molden
med våre tap. Rostropovitsj legger øret mot den
regnvåte jorda og hører Haydn spille konsert for
cello og orkester og hennes femten tusen barn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar