brev

treåringen i røde klær
alle vet hun skal dø også hun vet
det er ikke derfor hun griner

holdt til ved en elv, i buskaset
på grunn av sin tilstand som snart død
har hun ikke villet forstyrre

nå springer hun frem
når alt kommer til alt
lever hun ennå

sulten 
de svære fuglene
fiskene som ikke vil leke

jeg forstår hun er mitt ansvar
jeg har mye å tenke på 
det er noen andre der, gamle folk
grønnkledde spede
de veiver avvergende med trette blikk

dagen går
jenta har fått kavringer
klærne hengt til tørk

hva mer kan jeg gjøre?

I anledning Tua Forsströms "Anteckningar"

en poet dro forbi
jeg hørte henne
da kveldslyset smelta alle sorger

barnet dør og tar ordene med seg
siden bringer hun dem tilbake
nyvaska svart på hvitt

bak sin utslitte vifte
gjemmer dagen våre klager
"Haren reser om natten. I någons drôm"


*************************************

Siste linje er fra et Forsström-dikt uten tittel fra samlingen "En kväll i oktober rodde jag ut på sjön".

Verdivurdering

eiendomsmeglerens smale
silhuett

en nål i tunets hjerte

han kneler,  fredløs

i den milde skumringen
et gåsetrekk mot nord

fullmånenatt

lydløst stiger ubåten opp
fra sitt dyp

øvre luke åpnes

vi glir mellom
delfinenes buer

månen slipper oss ikke med blikket

speil

holder lommespeilet opp
for å sjekke klippen bak

de runde skuldrene
den krumme nakken

et glimt av vemod
når blikket møter speilets

hva ser de levende
når jeg er død

smilet bølger gjennom meg
kanskje de vil huske

Akkord

Slik en hund strekker snuta 
mot en fremmed lukt 

snuser jeg på ønsket 
om å ikke være mer 
enn å være til

Med en glede som vindens 
når den fyller seilet 
for en liten båt