Virkeligheten slår inn som dønninger

I tilbaketrekningene, fester han øynene i boka, i skjermen, i gjøremålene som ligger strødd på den gjørmete stien gjennom dagen. Når virkelighetene på nytt kaster seg mot oppmerksomheten, stanser han opp og forteller: Det er småbulderet fra vedovnen, det er den sovende hunden som hviler hodet mot låret hans, det er kubbelysene i vinduet. Det er magen med fiskekaker i. Det er natten som hvelver seg med tusen utbrente soler. Ensomheten er ikke verre enn det. Han trenger ikke gå ut i den.

Noen dager er han så fraværende at hunden flytter seg til et annet rom.

Om kvelden går han opp til katten. Han setter seg i stolen ved vinduet, stryker den glatte katteryggen. prøver å forestille seg håpet. Lukt. Form. Farge. Konsistens. E6-en løper som et lysende bånd gjennom dalen.