Lyset stilner

Ikke noe er forandra. Alt er forandra.
Det søkker i meg i det samme
jeg åpner morgendøren til en torsdag i april

Vinden har dradd hjem til Sibir. Lyset 
sitter fredsommelig blant fargeboksene
Snart løfter hun penselen.

Hurlumheien jeg pisket opp
for å skape mening
stilner også

Jeg sitter i det skrå solefallet fra vest
Lilla søker seg frem til raklene
Rosa kaster sløret sitt over åsen

Vinterens kamp mot snøleoparden
endte uavgjort. Om lenge blåser høsten
til ny dyst. Før det, før det

Om en liten måned kommer Dronningen
med svalene. De skal sitte på
strømledningen med alvorlige blikk

Jeg skal etterse gjerdet, kave med ved
rydde og bygge. Sauene ringler
flokken til ro, vi sover sammen i sommernatta

Før stormene, regnet, engstelsen
skal månen reise seg full over dalen
kaster et tynt lag nåde over strevet vårt