fredag 5. april 2019
Under den stjernestrødde himmelen. Hunden helt vill av vårnatten, av hvor fort hun kan fyke over skaren, luktene, de sky bevegelsene i skogkanten, av alt som skal komme. Gårdsveien er mørk og isete, jeg stavrer meg klossete nedover. Over meg et stjerneskudd, lett, lett flyr det som en unge mellom de store, gamle solene som står helt stille.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Etterpå vinter. Etterpå ravner og jegerbilenes røde øyne mellom trærne Skogsbilveier i november Var det flere enn meg som så det stjer...
-
gamle kvinner gråter ikke små sjeler kan når store søster trer frem i mørke skodda og bøyer hodet for å trøste du trenger ikke holde ...
-
og brått er jeg en gutt, en ganske stor gutt, og tjukk, ikke feit, ikke ennå, men tjukk nok til å bli kalt ting, til ikke å kunne løpe etter...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar