hun har landet nå
i enga mot vest
det gylne reiret av
ballblom og løvetann
smykket med røde
jonsokblomster
synger hver kveld gjennom
selja utenfor vinduet
du behøver ikke være glad
du behøver ikke elske
du kan hvile ditt
engstelige livsmot
i skogbunnens mose
du kan la grantrærne
omfavne din ensomme
tapperhet, du kan be
fønvinden stryke blidt over
skamfulle hemmeligheter
trostene løfter tungsinnet
som en bortkommen unge
bjerkeløvet valser rundt
med alt det uløselige
ditt strev skal bli belønnet
av svalestup og bringebær
nyslått gress og purpurrøde
sletter med geiterams,
en nåde rikelig som lysdråpene
i bekken en fullmånenatt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar