Lyset stilner

Ikke noe er forandra. Alt er forandra.
Det søkker i meg i det samme
jeg åpner morgendøren til en torsdag i april

Vinden har dradd hjem til Sibir. Lyset 
sitter fredsommelig blant fargeboksene
Snart løfter hun penselen.

Hurlumheien jeg pisket opp
for å skape mening
stilner også

Jeg sitter i det skrå solefallet fra vest
Lilla søker seg frem til raklene
Rosa kaster sløret sitt over åsen

Vinterens kamp mot snøleoparden
endte uavgjort. Om lenge blåser høsten
til ny dyst. Før det, før det

Om en liten måned kommer Dronningen
med svalene. De skal sitte på
strømledningen med alvorlige blikk

Jeg skal etterse gjerdet, kave med ved
rydde og bygge. Sauene ringler
flokken til ro, vi sover sammen i sommernatta

Før stormene, regnet, engstelsen
skal månen reise seg full over dalen
kaster et tynt lag nåde over strevet vårt

katten holder sitt rolige blikk over natten
lett snø dekket enga i dag tidlig
svalene kan komme når som helst
gjennom tåken

før legetimen

står i morgendøra, lyset 
slumrer i rosa over åsen

svartmeisene kommer
en blåmeis våger seg med

skåla med brød og solsikkefrø
også en avgjørelse

Fryktelige er ukene før våren

sola skingrer over skaren refleksene gjennom uvaska vinduer det gamle kjøkkenet avkledd

jeg finner ingen gjemmesteder

før kveldsturen, svarttrostens sang

mild og mørk som en barskog.

Under den stjernestrødde himmelen. Hunden helt vill av vårnatten, av hvor fort hun kan fyke over skaren, luktene, de sky bevegelsene i skogkanten, av alt som skal komme. Gårdsveien er mørk og isete, jeg stavrer meg klossete nedover. Over meg et stjerneskudd, lett, lett flyr det som en unge mellom de store, gamle solene som står helt stille.

Jeg finner trøst i tanken på gamle dyr

Idag sa en mann på radio at duer
kan bli tyve år , kanskje mer

Da husket jeg duene på Egertorvet 
i regn

De var mange 
kanskje like mange som menneskene der og da
og nå er det forunderlig å tenke på hvordan
de på hyggelig vis samkvemmet seg med oss

Den gang tenkte jeg ikke på at de var mange
jeg tenkte at de nok var lykkeligere enn meg
de hadde ingen kontorsjef
vil jeg tro

Jo, duene de ruslet eller hoppet rundt og 
fløy opp i gesimsene på de gamle husene
på Egertorvet og der
lå det nok også en duegamling og kurret

Da jeg hadde hørt på radio og latt meg trøste
av fortellingen om duenes lange liv

tenkte jeg at dette kunne det kanskje
bli et dikt av

selvsagt måtte elefanter med 
og katter

men på den annen side slike
blir det bare sukk og snufs av

en nilkrokodille derimot
blir hundre år
se der snakker vi 
om trøst!

Ved godt mot

Jeg trenger ikke mer enn
et blikk fra ei kråke
blankt og skrått

Er hun farlig? Nei
Må jeg varsle? Nei
Godt, hun kan passere

Mørket blir mindre mørkt når lyset står på

Morgenens blå blikk gjennom det uvaska vinduet.
Jeg forhandler med verdigheten hver dag. Når
oppvasken er tatt, leser jeg i det skrå lyset fra vest.
En kveld kommer med grågåstrekk
over åsen i øst, over det gamle tunet
snart bart for snø.

kan et tun kalles trofast
kan et grågåstrekk
kan mine trette dager
mitt urolige liv